Syglede og salgsblogg

De som har fulgt bloggen min har fått med seg at sy-skaper-gleden min har gått i berg og dalbane i det siste. Grunnene til det er mange. Lite tid er en grunn, og den tiden jeg har bruker jeg først og fremst på min lille prins. Prestasjons"nerver" er en annen ting. Jeg følger endel blogger her i blogglandia, og jeg får rett og slett litt prestasjonsangst når jeg ser hvor flink folk er til å sy, skape og lage ting, og ikke minst hvor produktive de er! Til tider har jeg blitt litt stresset av dette - Jeg må jo også sy-sy-sy, lage-lage-lage! Og ikke minst blogge-blogge-blogge!

Men la du merke til at jeg skrev stresset? Ja, for det var nemlig FØR at jeg ble stresset. NÅ har jeg bestemt meg for å ikke la meg stresse lenger. Jeg syr og skaper ting når jeg har tid og lyst til det. Og det samme gjelder bloggingen min. Som en venninne sa så fint; "Jammen Anette, du har jo laget en baby!" Og det er helt sant - jeg har jo laget det største man kan lage, nemlig ett barn! Det fikk meg til å tenke og sette ting i perspektiv. Takk kjære Rina!

Så da min lille Karl trengte en smekke - han vil gjerne hjelpe mamma og pappa å holde skjeen når han skal spise grøt - DA kom sygleden tilbake! Selvfølgelig skulle mamma sy en smekke til sin lille. Og åj, åj som hun sydde. Det ble plutselig en hel haug med smekker.

Og hva skulle hun gjøre med alle disse smekkene? Sønnen trengte ikke så mange smekker..

- Jo den berg og dalbane sy-skaperen laget like gjerne en egen salgsblogg - tro det eller ei!!  *LAHRASHOP*

(utrolig hva man finner på)

Så smekkene som ble til overs kan kjøpes der.

Tanken bak denne salgsbloggen er ikke big business, men bare et lite sted hvor jeg kan lege ut ting jeg lager og har lyst til å selge. Som dere ser på bildet over, blir det lett masseproduksjon når jeg først får syglede-ånden over meg, så da kan jeg jo prøve å selge noen av tingene jeg får til overs. Jeg har jo også som dere vet en liten messedrøm i meg, så det som ikke blir solgt kan jeg samle opp til en eventuel fremtidig messedrøm-oppfyllelse;)

Da jeg var igang med syingen sydde jeg også en sutteholder til Karl. Pyntebåndet er fra mormors gamle samling. Jeg hadde bare en liten bit, og har spart på det i flere år til det skulle dukke opp en passende anledning. Og dette var den beste anledningen synes jeg!

Og JA, sønnen vår har rød sutteholder og rød smokk. Jeg synes rød er en unisexfarge og det er min mann helt enig i. Det er faktisk han som har kjøpt smokken - flinke mannen! Dette understreker jeg da jeg vet det er flere, spesielt menn, som steiler litt med en gutt i rødt, men her i huset brukes fargen rød til alle.